Piagets teorier

oppg. 16a - Piagets teorier

Piaget deler det kognitive kartet, den tankemessige utviklingen, inn i fire deler bestemt etter alder.

• Den sansemotoriske perioden (0-2 år)
• Den preoperasjonelle perioden (2-6 år)
• Den konkretoperasjonelle perioden (6-12 år)
• Den formaloperasjonelle perioden (fra ca 12 år)

Den sansemotoriske perioden (0-2 år) er når barnet opplever omgivelsene gjennom sansene. Deretter tilpasser barnet seg omgivelsene og har en stor interesse i tingene rundt seg. Hvordan tingene påvirker hverandre blir interresant i ettårs alderen. Hukommelsen utvikler seg, og dermed får barnet bedre forståelse av tid. Det siste som utvikles i denne perioden er evnen til å danne forestillinger, altså har de grunnlaget for begrepsforståelse og læring av språk.

I den preoperasjonelle perioden (2-6 år) er barnet nesten bare i stand til å tenke på konkrete ting/opplevelser. Her er evnen til å tenke på ting som ikke er konkret til stede begrenset. Tenkingen er kraftig preget av egosentrisme (tenker for det meste på seg selv, og hva som kommer seg selv tilgode).  


Tankeganen til barnet kan nå gjennomføre logiske operasjoner i  den konkretoperasjonelle perioden (6-12 år). Men tanker er fortsatt for det meste preget av det ytre/konkretet.  Nå har også barnet fått en større forståelse for ulike dimensjoner, og begrepene systematiseres i overordnede og underordnede begreper. F.eks; Dyr- hund, katt, kanin...

Den formaloperasjonelle perioden (fra ca 12 år) er når barnet er i stand til å tenke på et mer abstrakt plan, som i teorier, hypoteser og filosofiske spørsmål, som f.eks. "hvorfor ble akkurat jeg født? Hva er maningen med livet?" osv. Barnt er nå også i stand til å være kritisk. De oppdager at normer kan være forskjellige, at ting kunne vært annerledes og at påstander kan betviles.

oppg. 16b

Den største overgangen mellom den sansemotoriske perioden og den preoperasjonelle perioden er at barnet er i stand til å tenke over ting som ikke er kokret foran dem.

Det kognitive kartet

Oppg. 15 - Det kognitive kartet

Et kognitivt kart er en modell som skal gi en oversikt over den tankemessige utviklingen. Nå skal vi se på et eksempel på hvordan tanken på "egg" kan utvikle seg.

Om du får beskjed om å tenke på f.eks. et egg, så er det mange stadier å tenke på et egg på. Du starter gjerne med å få opp et bilde hvor du kan "se" egget. Så husker du gjerne tilbake til når du har sanset et egg, og minner kommer frem. Videre får du kanskje opp begrepet av selve egget, noe spiselig, noe hvitt osv. Deretter er ordet "egg" satt sammen av alle elemtene/symbolene så da kan gi et budskap. Når du har fått dette budskapet kan du anvende tanken og f. eks. tenke "Jeg liker speilegg".

Parapsykologi

Parapsykologi er det enkelte mennesker hevder at de opplever innenfor det "overnaturlige", som f.eks. å forutse/se inn i framtiden. Denne psykologien kan deles inn i kategorier hvor de mest sentrale er ekstrasensoris persepsjon (ESP), som inneholder blant annet klarsynhet og telepati, og psykokinse som handler om å kunne forandre på omgivelsene, gjerne gjenstader. Vi har også anormale opplevelser, som "ut av kroppen" opplevelser, og apparisjonale fenomener som omhandler ånder og spøkelser.

Healig er en form innenfor parapsykologien. Jeg kjente noen som var utsatt for parapsykologi i form av forsøk på healing. Etter at hu fikk kreft diagnosen gikk hu gjevnlig til en healer som skulle hjelpe henne gjenom sykdommen. Dette var noe hun tok i tillegg til medisinering fra sykehuset. Dessverre så overlevde hun ikke kreften, slik sykehuset hadde fortalt til tross for hva healeren sa han "forutså". Selv om healingen ikke kunne redde henne fra kreften kan det sies at den var til stor hjelp likevel. Hun bekreftet at hun hadde det bedre etter behandlinge og slike ting som kvalme ble i mye mindre grad. Om det var de overnaturlige fenomenene eller om det var håpet som lettet situasjonen er ikke lett å si. 

Jeg mener og tror at uten healing ville dødsprosessen gått betydelig fortere. Altså er det ikke selve healingen som virker inn, men mangelen på håpet som skader.

Det er uvist om det er troen på å bli bedre eller om det er healingen som hjelper de syke. Det er det som er så vanskelig med pasapsykollogi, for det er ikke lett å få empirisk verifisering av en evt. effekt. årsakssammenhengen er vaskelg å bekrefte siden den er ikke målbar.

Hva som er rett og galt har vi ikke kapasitet til å avgjøre. Alt vi kan er å synse og mene.

Platon og dualismen

Platon (427-347) 

er en av verdens mest fremste filosofer. Han var den første som utarbeidet et system med viktige teorier innenfor alle hovedgrenene i filosofi.  Dette systemet har dominert i Vesten fra han egen tid og frem til vår tid.

Platon mente at sjelen er fri, i og med kropp av sjel er atskilt.  Han mente at sansenes verden står imot ideenes verden. Med dette blir Platons syn dualistisk. Her er det forholdet mellom kropp og sjel som er i fokus.  Dualismen var en reaksjon mot mekanismen, sammen med vitalismen. I følge mekanismen styres også menneskelig atferd av de fysiske lovene. Blant annet ble ikke hjertet beskrevet som "sjelens bolig", men som en sentral del av blodomløpet, slik den var. Det var naturvitenskaplige utviklingen på 16 og 1700-tallet som la grunnlaget for denne teorien. I dualismen var det viktig at de to atskilte delene, kropp og sjel, måtte sees i sammenheng. Disse delene er ikke helt uavhengig av hverandre, men eksisterer i et gjensidig forhold til hverandre. 

Dette var kort fortalt om Platons syn på kropp og sjel.