Mennesket - zoon politicon?

(sosialt dyr?)

Den første filmen av Fluenes Herre kom ut i 1963, basert på den berømte romanen, Lord of the flies, av William Golding. Handlingen starter med at et fly med skoleelever styrter ved en øde øy. Det tar ikke lang tid før de oppdager at det ikke er en eneste voksen person blant de overlevende. Hvordan vil så en gruppe unge mennesker organisere seg uten voksne autoriteter?

Skapelsen av et eget samfunn starter med en gang etter de samles for første gang nede ved standen. Dette skjedde ved at en av ungene, Ralph, blåste i et konkylie. Denne konkylien ble et symbol på makt. Det var lyden av denne som skulle samle alle, og den som holdt konkylien hadde ordet og de andres oppmerksomhet. Ralph ble valgt som leder, og satte i gang med en demokratisk styresett, hvor fellesskapet var viktig. Denne gruppen hadde felles mål; Å overleve og å komme seg bort fra øya. Ralph dannet dermed forskjellige grupper med forskjellige oppgaver. Det var f.eks. en gruppe som sto for jakten. Jaktlaget besto av en gruppe korgutter som kjente hverandre fra før av. Denne gruppen skilte seg ut pga. tilknyttingen og en felles uniform. Denne fordelingen av oppgaver så tilsynelatende ut til å fungere. Likevel tok det ikke lang tid før konkurransen om lederrollen dukket opp.

Jaktgruppen utviklet seg til en uformell gruppe på grunnlag av en felles interesse. Her utpreget det seg en autoritær leder, Jack. Jack er motsetningen til Ralph, med et langt mer brutalt styresett. En uformell gruppe kan få en svært betydelig rolle for resten av samfunnet, enten positivt eller negativt. I dette tilfellet negativt. Når det er et samfunn av barn er det ikke overraskende at frykten for mørket og det ukjente blir et stort tema. Ut i filmen hevdes det at de ikke er helt alene på øya. Det finnes også et monster. Dette kan sammenlignes med menneskers behov for en slag form for religion. Det at vi ofte søker noe uforklarlig som sitter i en høyere maktposisjon enn oss. Ut i filmen ser vi at de ofrer et grise-hode til dette monsteret i håp om å få anerkjennelse. Jeg tror det er her tittelen kommer fra, Fluenes Herre, hvor barna blir et bilde på fluene som underkaster seg sin herre. Den uformelle gruppen, jegerne, sto mye for oppblåsingen av hysteriet rundt dette temaet. Flere sluttet seg til lederen, Jack, når han kunne love at gruppen kunne beskytte dem. Det var også denne gruppen som klarte å skaffe mat til folket. Hvis vi ser på Maslows behovspyramide ser vi at de mest grunnleggende behovene vi har er fysiske behov. Jack klarte å stille med mat. Etter det kommer sikkerhet. Jacks gruppe skulle ta seg av monsteret på øya. Dermed klarte selv den autoritære lederen å få størst oppslutning enn den demokratiske Ralph.

Jacks gruppe ble etterhvert det store flertallet. Jo lengre de har vært på øya jo mer komme dyret frem i individene. En av filmes sterkeste scener er når «jegergruppen» danser rundt bålet. Her ser vi at adferdene dere eskalerer. Det var som at de fleste var gått inn i en slags transe. Her var det tydelig at de lot ID-et ta over all impulskontollen. Denne delen av mennesket ønsker bare å unngå smerte eller søke umiddelbar glede og eller nytelse. Den er fylt med energi og kommer fra instinktene som vil oppfylle behovene våre, slik som Jacks gruppe ble et bilde på. De hørte det var noe i skogen. De tok det forgitt at dette var monsteret, og at det måtte drepes. De fulgte den første impulsen og de endte opp med å drepe en av guttene på øya, selv om ikke dette var intensjonen. Dette er snakk om veloppdragne britiske skoleelever som man aldri i utgangspunktet ville tro var i stand til å drepe. Da kan man spørre oss selv; hvor stor fri vilje har vi egentlig? Mennesker er alltid en del av et eller annet fellesskap, har en del i en gruppe. Alle gruppe følger visse samfunnsnormer. Hvor mye lar vi oss styre av samfunnets spilleregler og det store fellesskapet? Det som skille mennesker fra dyr er vårt superego. Superegoet er den delen av oss som kjemper over ID-et vårt. Det er denne delen som får oss til å handle sosialt forsvarlig, slik som vi lærer i de forskjellige oppdragelsestilene. På den måten kan vi si at disse barna ble mer og mer dyrisk.

Dette er en film som belyser hvor viktig mennesker setter grupper. Mennesker er et flokkdyr hvor gruppetilhørighet er veldig viktig for oss. Psykologien skiller mellom egengrupper og fremmedgrupper. Dette viser også filmen. Egengruppen er den gruppen vi selv tilhører og viser lojalitet til. Vi ser at også i filmen blir det fort snakk som «vi» og «de». Fremmedgruppen blir «de andre» . I filmen blir denne følelsen veldig sterk i og med at begge gruppene tilhører samme samfunn og har mye med hverandre å gjøre. Et annet tema som også er sentralt når man snakker om grupper er mobbing. Mobbing kan beskrives som et gruppefenomen. I fluenes herre blir «Piggy» den store mobbeofferet. «Piggy» er en overvektig gutt som bruker briller. Han er heller ikke redd for å stå imot det store flertallet og gruppetenkningen. Dermed blir han et lett mobbeoffer. Gruppetenkning er når gruppen ofte når fram til en felles besluttning uten at gruppemedlemmene har drøftet situasjonen tilstrekkelig. Det blir da upopulært når en i gruppen uten noen form for status går imot resten av gruppen. Brillene til «Piggy» blir et ressurs for å få fyr, og fremmedgruppen gjør alt for å få tak i disse. Det endre tilslutt med at de tar livet av «Piggy». Her får vi et eksempel på «den sterkeste overlever» «Piggy» stilte svakt i og med han var overvektig, svaksynt og i mindretall. «Piggy» er den som blir furnuftens «stemme». Her ser vi også et eksempel på at det er ikke den smarteste i gruppen som blir lederen. Det er alltid de som ligger midt på treet, slik som Ralph og Jack. Igjen kan vi sammenlikne fra dyreriket. Da det skulle deles ut mat var «piggy» den siste som fikk mat. I tillegg fikk han nesten ikke mat i det hele tatt. Dette var for å sette han på plass, nederst i næringskjeden. Slike eksempler ser vi på polferder. Om en av trekkhundene får en skade havner den lengst nederst i næringskjeden, og har liten sjanse for å overleve. Spiller ingen rolle om denne hunden engang har vært lederen i flokken.

Filmen, Fluenes Herre, er en veldig bra film, og en bra bok som gir et godt bilde på hvordan vi mennesker organiserer oss i samfunnet. Den viser oss også hvor lett vi kan la ID-et slippe frem. Filmen har virkelig fått meg til å tenke: Hvor stor fri vilje har vi egentlig? Selv isolert på en øde øy vil grunnleggende samfunnsfenomener trenge frem, selv om vi tar et stor steg tilbake til «naturtilstanden». Aristoteles hevdet at mennesket er et sosialt dyr. Kan man si fluenes herre bygger opp under et slikt syn? At der det finnes flere mennesker selv isolert fra andre samfunn gjenspeiler også samfunnsstrukturen seg der. Dette er folk som er oppvokst i en vestlig samfunnsstruktur, så dette kan være innlærte adferdsmønstre og forståelse av organisering av samfunn. På den andre siden så er det snakk om veldig unge menneske som ikke har fått en stor forståelse av samfunn. Vi har individer som representerer fornuftens stemme, og individer som representerer maktbehov og mer primale instinkter og flokkmentalitet. Kort sagt kan man si at dette her er et mikrosamfunn som er bildet på makrosamfunn. Det er tydelig å se at det er en kamp mellom fornuft og begjær. 

Jo flere vi er sammen, jo sterkere blir vi!

Mobbing har i lang tid vært et stort problem både i skolen, på arbeidsplassen, på nettet og i alle andre sosiale sammenhenger. Der vi har sosialisering har vi også dessverre mobbing. Mobbing defineres som systematisk vold enten fysisk eller psykisk. Det er viktig at vi skiller mellom mobbing og såkalt ”erting”. Mobbing kan være så mangt, men et fellestrekk er når et individ blir plaget gjentatte ganger. Dette kan enten være i form av å bli utført vold mot, ignorert, fått ett rykte spredt, eller bli generelt trakassert. Mobbing skjer ofte ved at et individ blir behandlet negativt på en annen måte enn de andre.  Det er også viktig å merke seg at mobbing er et gruppefenomen. Veldig ofte er det gjerne flere mobbere som mobber ett mobbeoffer, eller er det flere tilskuere knyttet til mobbingen hvor det gjerne ser ut til at mobberen har flere i ryggen.

Hvis vi ser nærmere på mobberen og mobbeofferet så kan vi finne noen fellestrekk. Det kan være vanskelig å definere et typisk mobbeoffer. Det holder at du skiller deg ut på en eller annen måte fra det store fellesskapet. Det kan for eksempel være at du har briller, snakker et annet språk eller har en annen dialekt. Eksemplene er mange og det skal ikke mye til for at nettopp du blir offeret. Det at vi utvikler oss forskjellig og i forskjellig tempo er en faktor som lett kan utnyttes av mobberne. Dette er et problem særlig for de yngre som går igjennom puberteten. Ett fellestrekk som er lett å merke seg hos ofrene er at de ofte er lite aggressive. Motsetningen finner vi hos mobberne som ofte er aggressive gutter. Selv om vi ser at mobbingen øker også bland jenter. Fellestrekket mellom mobberen og mobbeofferet er det at de ofte er mer faglig og eller sosialt usikre enn gjennomsnittet. Vi ser at når mobberen er hankjønn så er det faglig usikkerhet som er problemet, mens hos jenter er det mer den sosiale usikkerheten som fører til mobbingen. Gutter som mobber er også gjerne mer fysiske enn det jentene er. Jentene bruker utfrysning i mye større grad og angriper psyken til mobbeofferet.

Det er helt normalt at mennesker går igjennom kriser i løpet av livet. Vi skiller mellom livskriser og traumatiske kriser. I følge Erik H. Eriksons teori så går vi igjennom en sosial utvikling der vi deler menneskelivet inn i 8 faser. I hver fase møter vi noen utfordringer som kan gi menneskelig vekst eller nederlag. Det er utfallet av disse utfordringene kan danne grunnlaget for utvikling av livskriser. Livskriser oppstår gjerne i overgangen mellom faser i livet. Denne krisen kan forverres eller skapes ved mobbing. Hvis vi ser for eksempel på fase 4, 6-12 år, identitet eller rollekonflikt. Når du stadig plages med mobbing har utfallet av denne fasen lett for å bli rollekonflikt. Skal man fortsette å være seg selv og stå på sitt, eller skal man gi etter for å unngå mobbingen og få en lettere hverdag? Det er også lett å se for seg at utfallet blir negativt i fase 5, tidlig voksenalder, nærhet eller isolasjon. Altså kan man si at mobbing kan være en faktor til opphav av kriser og kan føre til fysiske, psykiske og sosiale problemer. Vi ser også en sammenheng mellom mobbing og risikoen for selvmord.

Mobbeofre har forskjellige måter å takle det psykiske og sosiale presset på. veldig mange gjør som nevnt tidligere, underkaster seg. Når dette skjer er det lett for at personen blir deprimert og får med seg forskjellige plager. Andre bygger opp en masse aggresjon. Ofte kan mobbeofre være store og kraftige for alderen. Da er det ikke slik at ikke offeret kan klare å forsvare seg selv fysisk, men blir holdt tilbake av enten samvittigheten eller av det faktum at personen ikke tørr å gjøre noe motstand i frykt for å bli mer plaget.

Vi kan se på et eksempel hvor et mobbeoffer tar igjen: http://www.dagbladet.no/2011/03/25/nyheter/utenriks/mobbing/australia/sydney/15958250/

Her har vi et mobbeoffer som over lang tid har holdt aggresjonen inne. Som vi ser på videoopptaket boblet det nå over for offeret, og mobberen ble også gjort til et offer. Hvis vi skal se på denne situasjonen gjennom ”Freudianske briller” kan vi si at mobbeofferet denne gangen ble styrt av idet. Vi kan se at han denne gangen handler på impulser og følger driftene sine etter å ta igjen og stå opp for seg selv. Det at han ikke har gjort noe før skyldes da superegoet som har satt en stopper for idets drifter. Mobberofferet her forteller om hvordan han mistet sine venner, og hvor ensomt han har hatt det. Han forteller også om alle de andre problemene mobbingen har ført med seg. Om vi ser på Maslovs behovspyramide ser vi at det ikke bare er de fysiologiske behovene som må til for at et menneske skal føle seg fullkommen. Om ikke alle behovene innfrier så er ikke individet i stand til å ha en så god livskvalitet som den har potensial til. 

Slik som vi også ser i eksemplet overfor så fremstår mobberne som dominerende karakterer, mens mobbeofrene, kanskje ikke frivillig, underkaster seg dem. Mobbere hadde ikke vært mobbere om de hadde hatt empati. Medfølelse og medlidenhet er noe som fører med superegoet, som ikke står i fokus hos mobbere. Vi ser også på videoklippet at denne situasjonen også hadde en del tilskuere. Disse tilskuerne “forer” mobberen, og situasjonen eskaleres. Jo flere folk det er tilstede uten å stå imot folkemengden, jo sterkere blir mobberen. Jo flere vi er sammen, jo sterkere blir vi. Det er viktig at vi ikke glemmer at det samme gjelder også andre veien! Stå imot mobbing, og du vil se at det hjelper. Hvis ikke du tør å gjøre noe, bli i hvert fall ikke bare stående og styrke mobberen!     

Egoet sviktet

En psykologisk analyse av hovedpersonen i Black Swan

Den fantastiske skuespilleren, Portman, har spilt hovedrollen i denne psykologiske drama/thrilleren, Black Swan. Portman har tideligere studert psykologi ved Harvard. Dette kan være grunnen til at hun kunne spille den psykologiske forvirrede karakteren Nina, slik som hun gjorde.

Nina er en jente i tjueårene som har ett stort ønske i livet, å bli prima ballerina! Opphavet til dette ønsket ser ut til å stamme fra miljøet hun er vokst opp i. Moren hennes var også en ballerina som ung, men fikk ikke oppfylt ønsket om å bli prima ballerina i det hun ble gravid. Det kommer tydelig frem at opp gjennom årene har moren klart å gi Nina en skyldfølelse, og føler at hun skylder moren sin en stor suksess. Dette er ikke noe moren sier direkte, men karakteren viser jevnt over en passiv aggresjon overfor datteren, og på den måten underkaster Nina seg moren som har god kontroll på datteren. På den måten danner Nina seg et mønster det blir vanskelig å komme ut av. Hun får ikke utviklet identiteten sin fullt ut. Det er deler av henne som enda ikke har fått utviklet seg, siden har sittet fast i morens ”fang” alt for lenge. Når vi følger karakteren både på scenen og ellers i livet får vi se at det oppstår mer og mer en indre kamp om hennes identitet.

Nina får hovedrollen i forestillingen, Svanesjøen. Hovedrollen innebærer at hun må spille to karakterer, den hvite og den svarte svanen. Den søte og yndige personligheten til Nina passer den hvite svane perfekt. Den perfeksjonismen Nina har utviklet seg hjalp henne til den rollen. Den andre karakteren, svarte svanen, krevde mer av henne. Denne karakteren skulle kunne være leken, dristig og forførende. Dette står i strid til Ninas personlighet, og hun har ikke fått utviklet blant annet den seksuelle siden ved seg selv. Nina blir introdusert for en person som beskriver den svarte svane perfekt, Lilly. De starter et misforstått vennskap, og dermed har den indre kampen startet. Nina må nå utforske og utvikle flere sider ved seg selv, for å slippe seg løs, for å mestre den svarte svane, og for å bli perfekt!

Det ble mye fokus på det å bli den svarte svanen. Når en person lukker seg selv inne med en slik intensitet som hun hadde, blir veldig mye av det andre i livet hennes uvesentlig. Dette førte med seg en splittet personlighet for Nina. Hun følte seg forfulgt av den svarte svanen, som viser seg å være den mørke siden i henne. Lilly blir et symbol. Gjennom filmen ser vi at Nina trekker seg tilbake og observerer adferden til Lilly, som viser seg å være henne selv. Nina har igjennom hele livet holdt seg kun til den rasjonelle siden ved seg selv, men begynner nå å få noen irrasjonelle handlinger. Dette tror hun skjer av Lilly. Altså, hun utvikler schizofreni, og går inn i en psykose. Et tegn på dette at hun ser hallunisjoner. Hun ser blant annet at ansikter på bilder forandrer seg. Jo mer Nina mestrer rollen som den svarte svanen på scenen jo mer klarer den svarte svane å ta over personligheten til Nina, og de mørke sidene kommer frem. Dette understrekes også ved at Nina utvider sårene sine. Spesielt bakpå skulderen. Jo mer ”dumme” handlinger hun gjør, jo mer ”arr” får hun på overflaten. Det hele ender med at den svarte svanen tar fullstendig overhand og hun forblir den svarte svanen. Dette ender med at hun dør av selvmord rett etter hun oppnådde det hun prøvde på. Å bli perfekt. Nina trodde forøvrig at hun hadde tatt livet av Lilly, altså den svarte svanen i seg. Det var da hun oppdaget at det ikke var lilli hun kjørte klasset igjennom, men seg selv.

Denne filmen kan vi se på som en Freudiansk film. Freud utviklet psykoanalysen, både som psykoterapi og for psykologiske teorier, personlighetsteorier. En personlighet består av et id, ego og superego. Konflikter mellom disse kreftene i personligheten kan påvirke personlighetsutvikling og utvikling av psykiske lidelser. Freud mente at psykiske lidelser oppstår på grunn av ubevisste og uløste konflikter i personligheten. Nina har alltid latt sitt superego lagt som et lokk over ”idet”. Id består av den ”mørke” delen i mennesket. Denne delen ønsker bare å unngå smerte eller søke umiddelbar glede og eller nytelse. Den er fylt med energi og kommer fra instinktene som vil oppfylle behovene våre, slik som den svarte svane representerer. Bevisste forhold ligger i ego, selv om ikke alle av driftene av ego er bevisst. Egoet søker å behage ID på realistiske måter som vil være til nytte på lang sikt. Mens superegoets mål er perfeksjon, altså den hvite svanens del av Ninas personlighet. Det er denne som har, i utgangspunktet, all makten. Superego arbeider i motsetning til id.  Superego streber etter å handle på en sosialt forsvarlig måte, mens ID bare ønsker umiddelbar selvtilfredsstillelse. Det er altså egoet som svikter hos Nina, og har skyld i at det ender slik som det gjør. Egoet klarer ikke å forene id’et og superegoet til hennes personlighet. Det vil si at Nina ikke klarer å ta innover seg ”den svarte svane”, og derfor skaper hun den svarte svaen som da blir mer som en ”annen” person. Denne vitenskapen dekker opp problemstillingene i filmen, og vi klarer å forstå hvorfor Nina handler slik som hun gjør.

Dette vil jeg si var en veldig bra psykologisk film. Den klarte å gjøre oss usikker på hva som var ”ekte” og hva som bare foregikk inni Ninas hode. Dette var en del av årsaken til at vi klarte å sette oss inn i samme perspektiv til den forvirrede karakteren, Nina.  

Her har den svarte svanen tatt over scenen og Ninas identitet

        

Et vanlig liv - Katrine Bråtane

Et vanlig liv, med Katrine Bråtane

Beundringsverdig jente!

Vi har sett en dokumentar i forbindelse med kapittelet om ”holdninger og verdier”.  Denne dokumentaren handler om Katrine Bråtane og hvordan hennes handikap påvirker livet hennes. Hun ønsker, som de aller fleste med et handikap, å leve et vanlig liv. I hvor stor grad dette er mulig skal vi se nærmere inn på.

Først må vi se nærmere på begrepene; holdninger og verdier. Verdier stikker dypere enn det holdninger gjør. Verdier representerer oppfatninger som er viktige og betyr noe for oss som individer. Holdninger kan vi se på som et innlært atferdsmønster. Det er et trekk eller en egenskap som er varig hos individet. Det gjør at vi reagerer forutsigbart på hendelse, ting eller mennesker. Dette er noe som kan endre seg med tiden, i ett med at vi utvikler oss som et individ gjennom sosialisering. Vi skal nå ta for oss holdninger og verdier Katrine sitter med som et individ med flere utfordringer i hverdagen.

Katrine kom utfor en alvorlig ulykke i en alder av 11. Dette førte til at hun fikk et handikap for resten av livet. Hun ble lam fra skuldrene og ned. Til tross for denne motgangen kom det tydelig frem i dokumentaren at Katrine er en livsglad person med ambisjoner! Det er også veldig tydelig at hun er en sta jente med konkrete mål. Hun er hele tiden avhengig av folk rund til å hjelpe seg. I tillegg ønsker hun å klare seg selv, og ha et vanlig liv. Da sier det seg selv at det kan komme tøffe dager for henne psykisk. Hver dag er en kamp mellom det hun ønsker og det som blir praksisen. Holdninger kan deles opp i tre deler; følelser, kunnskap og en handlingsdel. Kunnskapen til Katrine er at hun innser at hun alltid vil være avhengig av hjelpende folk. Følelsesdelen hennes sier hun vil være en selvstendig jente. Praksisen, handlingsdelen, er den at hun er tvunget til å få hjelp. Det at holdningene ikke stemmer overrens skaper mye frustrasjon for alle og en hver. I Katrine sitt tilfelle ser vi en kognitiv dissonans; følelsesdelen skiller seg ut fra de andre delene.

Vil alltid være avhengig av folk rundt seg.

Når vi ser på verdiene, som stikker dypere enn holdningene, ser vi klart at uavhengighet er en stor verdi for Katrine! Denne ulykken skal ikke komme i veien for Katrine i å leve et vanlig liv. Dette understreker henne ved å ta et 7årig teologistudium. Dette klarer hun i tillegg til å kjempe mot samfunnets fordommer og utfordringer. Mens enkelte ikke kan se hva Katrine kan bidra med i samfunnet, holder Katrine seg positiv og kjemper videre med studiet eller i retten om nødvendig. Studiet klarte hun, og hun vant saken sin i retten og fikk igjen mye på forsikringen. Her er det snakk om en ”fighter”! Det å ikke gi opp uansett motgang er tydelig en stor verdi for Katrine. Litt av grunnen til dette tror jeg kan ha noe med alderen hun var i når ulykken skjedde. Verdien settes i ung alder. Dermed rakk Katrine å sette disse verdiene tidlig nok til at de stikker så dypt som de gjør.

Religionen er også noe som vi ser Katrine verdsetter. Dermed tar utdanningen og yrkesønsket den retningen. Igjen er det ingenting som stopper henne i å nå målet sitt. Katrine er en beundringsverdig person som finner små gleder i samfunnet. Det er fint å se hvordan hun behandler folk rundt seg, og hvordan hun gleder folk ved sitt sprudlende nerver. Ja, hun møter på utfordringer som ikke de aller fleste gjør. Ja, vi lever i et samfunn hvor materielle goder og status spiller stor rolle på livskvaliteten. Selv om Katrine ikke får alle disse godene som mesteparten av befolkningen klarer hun å nå en høy livskvalitet. Dette mener jeg skylder hennes holdninger og verdier, og hvilke perspektiv hun har på selve livet.

Så kan vi spørre oss; hva menes med et vanlig liv? Om det er det at hverdagen føler idealet i samfunnet kan man si; nei, Katrine kan ikke leve et vanlig liv. Men om vi skal se på livskvaliteten og livsgleden vil jeg si at hun scorer på disse punktene til tusen! Om handikapet stopper henne for å leve et ”vanlig” liv så stoper det henne ikke i å leve et godt og lykkelig liv hvor hun følger sine holdninger og verdier. 

Vil si det nok en gang; beundringsverdig jente!           

Piagets teorier

oppg. 16a - Piagets teorier

Piaget deler det kognitive kartet, den tankemessige utviklingen, inn i fire deler bestemt etter alder.

• Den sansemotoriske perioden (0-2 år)
• Den preoperasjonelle perioden (2-6 år)
• Den konkretoperasjonelle perioden (6-12 år)
• Den formaloperasjonelle perioden (fra ca 12 år)

Den sansemotoriske perioden (0-2 år) er når barnet opplever omgivelsene gjennom sansene. Deretter tilpasser barnet seg omgivelsene og har en stor interesse i tingene rundt seg. Hvordan tingene påvirker hverandre blir interresant i ettårs alderen. Hukommelsen utvikler seg, og dermed får barnet bedre forståelse av tid. Det siste som utvikles i denne perioden er evnen til å danne forestillinger, altså har de grunnlaget for begrepsforståelse og læring av språk.

I den preoperasjonelle perioden (2-6 år) er barnet nesten bare i stand til å tenke på konkrete ting/opplevelser. Her er evnen til å tenke på ting som ikke er konkret til stede begrenset. Tenkingen er kraftig preget av egosentrisme (tenker for det meste på seg selv, og hva som kommer seg selv tilgode).  


Tankeganen til barnet kan nå gjennomføre logiske operasjoner i  den konkretoperasjonelle perioden (6-12 år). Men tanker er fortsatt for det meste preget av det ytre/konkretet.  Nå har også barnet fått en større forståelse for ulike dimensjoner, og begrepene systematiseres i overordnede og underordnede begreper. F.eks; Dyr- hund, katt, kanin...

Den formaloperasjonelle perioden (fra ca 12 år) er når barnet er i stand til å tenke på et mer abstrakt plan, som i teorier, hypoteser og filosofiske spørsmål, som f.eks. "hvorfor ble akkurat jeg født? Hva er maningen med livet?" osv. Barnt er nå også i stand til å være kritisk. De oppdager at normer kan være forskjellige, at ting kunne vært annerledes og at påstander kan betviles.

oppg. 16b

Den største overgangen mellom den sansemotoriske perioden og den preoperasjonelle perioden er at barnet er i stand til å tenke over ting som ikke er kokret foran dem.

Det kognitive kartet

Oppg. 15 - Det kognitive kartet

Et kognitivt kart er en modell som skal gi en oversikt over den tankemessige utviklingen. Nå skal vi se på et eksempel på hvordan tanken på "egg" kan utvikle seg.

Om du får beskjed om å tenke på f.eks. et egg, så er det mange stadier å tenke på et egg på. Du starter gjerne med å få opp et bilde hvor du kan "se" egget. Så husker du gjerne tilbake til når du har sanset et egg, og minner kommer frem. Videre får du kanskje opp begrepet av selve egget, noe spiselig, noe hvitt osv. Deretter er ordet "egg" satt sammen av alle elemtene/symbolene så da kan gi et budskap. Når du har fått dette budskapet kan du anvende tanken og f. eks. tenke "Jeg liker speilegg".

Parapsykologi

Parapsykologi er det enkelte mennesker hevder at de opplever innenfor det "overnaturlige", som f.eks. å forutse/se inn i framtiden. Denne psykologien kan deles inn i kategorier hvor de mest sentrale er ekstrasensoris persepsjon (ESP), som inneholder blant annet klarsynhet og telepati, og psykokinse som handler om å kunne forandre på omgivelsene, gjerne gjenstader. Vi har også anormale opplevelser, som "ut av kroppen" opplevelser, og apparisjonale fenomener som omhandler ånder og spøkelser.

Healig er en form innenfor parapsykologien. Jeg kjente noen som var utsatt for parapsykologi i form av forsøk på healing. Etter at hu fikk kreft diagnosen gikk hu gjevnlig til en healer som skulle hjelpe henne gjenom sykdommen. Dette var noe hun tok i tillegg til medisinering fra sykehuset. Dessverre så overlevde hun ikke kreften, slik sykehuset hadde fortalt til tross for hva healeren sa han "forutså". Selv om healingen ikke kunne redde henne fra kreften kan det sies at den var til stor hjelp likevel. Hun bekreftet at hun hadde det bedre etter behandlinge og slike ting som kvalme ble i mye mindre grad. Om det var de overnaturlige fenomenene eller om det var håpet som lettet situasjonen er ikke lett å si. 

Jeg mener og tror at uten healing ville dødsprosessen gått betydelig fortere. Altså er det ikke selve healingen som virker inn, men mangelen på håpet som skader.

Det er uvist om det er troen på å bli bedre eller om det er healingen som hjelper de syke. Det er det som er så vanskelig med pasapsykollogi, for det er ikke lett å få empirisk verifisering av en evt. effekt. årsakssammenhengen er vaskelg å bekrefte siden den er ikke målbar.

Hva som er rett og galt har vi ikke kapasitet til å avgjøre. Alt vi kan er å synse og mene.