Egoet sviktet

En psykologisk analyse av hovedpersonen i Black Swan

Den fantastiske skuespilleren, Portman, har spilt hovedrollen i denne psykologiske drama/thrilleren, Black Swan. Portman har tideligere studert psykologi ved Harvard. Dette kan være grunnen til at hun kunne spille den psykologiske forvirrede karakteren Nina, slik som hun gjorde.

Nina er en jente i tjueårene som har ett stort ønske i livet, å bli prima ballerina! Opphavet til dette ønsket ser ut til å stamme fra miljøet hun er vokst opp i. Moren hennes var også en ballerina som ung, men fikk ikke oppfylt ønsket om å bli prima ballerina i det hun ble gravid. Det kommer tydelig frem at opp gjennom årene har moren klart å gi Nina en skyldfølelse, og føler at hun skylder moren sin en stor suksess. Dette er ikke noe moren sier direkte, men karakteren viser jevnt over en passiv aggresjon overfor datteren, og på den måten underkaster Nina seg moren som har god kontroll på datteren. På den måten danner Nina seg et mønster det blir vanskelig å komme ut av. Hun får ikke utviklet identiteten sin fullt ut. Det er deler av henne som enda ikke har fått utviklet seg, siden har sittet fast i morens ”fang” alt for lenge. Når vi følger karakteren både på scenen og ellers i livet får vi se at det oppstår mer og mer en indre kamp om hennes identitet.

Nina får hovedrollen i forestillingen, Svanesjøen. Hovedrollen innebærer at hun må spille to karakterer, den hvite og den svarte svanen. Den søte og yndige personligheten til Nina passer den hvite svane perfekt. Den perfeksjonismen Nina har utviklet seg hjalp henne til den rollen. Den andre karakteren, svarte svanen, krevde mer av henne. Denne karakteren skulle kunne være leken, dristig og forførende. Dette står i strid til Ninas personlighet, og hun har ikke fått utviklet blant annet den seksuelle siden ved seg selv. Nina blir introdusert for en person som beskriver den svarte svane perfekt, Lilly. De starter et misforstått vennskap, og dermed har den indre kampen startet. Nina må nå utforske og utvikle flere sider ved seg selv, for å slippe seg løs, for å mestre den svarte svane, og for å bli perfekt!

Det ble mye fokus på det å bli den svarte svanen. Når en person lukker seg selv inne med en slik intensitet som hun hadde, blir veldig mye av det andre i livet hennes uvesentlig. Dette førte med seg en splittet personlighet for Nina. Hun følte seg forfulgt av den svarte svanen, som viser seg å være den mørke siden i henne. Lilly blir et symbol. Gjennom filmen ser vi at Nina trekker seg tilbake og observerer adferden til Lilly, som viser seg å være henne selv. Nina har igjennom hele livet holdt seg kun til den rasjonelle siden ved seg selv, men begynner nå å få noen irrasjonelle handlinger. Dette tror hun skjer av Lilly. Altså, hun utvikler schizofreni, og går inn i en psykose. Et tegn på dette at hun ser hallunisjoner. Hun ser blant annet at ansikter på bilder forandrer seg. Jo mer Nina mestrer rollen som den svarte svanen på scenen jo mer klarer den svarte svane å ta over personligheten til Nina, og de mørke sidene kommer frem. Dette understrekes også ved at Nina utvider sårene sine. Spesielt bakpå skulderen. Jo mer ”dumme” handlinger hun gjør, jo mer ”arr” får hun på overflaten. Det hele ender med at den svarte svanen tar fullstendig overhand og hun forblir den svarte svanen. Dette ender med at hun dør av selvmord rett etter hun oppnådde det hun prøvde på. Å bli perfekt. Nina trodde forøvrig at hun hadde tatt livet av Lilly, altså den svarte svanen i seg. Det var da hun oppdaget at det ikke var lilli hun kjørte klasset igjennom, men seg selv.

Denne filmen kan vi se på som en Freudiansk film. Freud utviklet psykoanalysen, både som psykoterapi og for psykologiske teorier, personlighetsteorier. En personlighet består av et id, ego og superego. Konflikter mellom disse kreftene i personligheten kan påvirke personlighetsutvikling og utvikling av psykiske lidelser. Freud mente at psykiske lidelser oppstår på grunn av ubevisste og uløste konflikter i personligheten. Nina har alltid latt sitt superego lagt som et lokk over ”idet”. Id består av den ”mørke” delen i mennesket. Denne delen ønsker bare å unngå smerte eller søke umiddelbar glede og eller nytelse. Den er fylt med energi og kommer fra instinktene som vil oppfylle behovene våre, slik som den svarte svane representerer. Bevisste forhold ligger i ego, selv om ikke alle av driftene av ego er bevisst. Egoet søker å behage ID på realistiske måter som vil være til nytte på lang sikt. Mens superegoets mål er perfeksjon, altså den hvite svanens del av Ninas personlighet. Det er denne som har, i utgangspunktet, all makten. Superego arbeider i motsetning til id.  Superego streber etter å handle på en sosialt forsvarlig måte, mens ID bare ønsker umiddelbar selvtilfredsstillelse. Det er altså egoet som svikter hos Nina, og har skyld i at det ender slik som det gjør. Egoet klarer ikke å forene id’et og superegoet til hennes personlighet. Det vil si at Nina ikke klarer å ta innover seg ”den svarte svane”, og derfor skaper hun den svarte svaen som da blir mer som en ”annen” person. Denne vitenskapen dekker opp problemstillingene i filmen, og vi klarer å forstå hvorfor Nina handler slik som hun gjør.

Dette vil jeg si var en veldig bra psykologisk film. Den klarte å gjøre oss usikker på hva som var ”ekte” og hva som bare foregikk inni Ninas hode. Dette var en del av årsaken til at vi klarte å sette oss inn i samme perspektiv til den forvirrede karakteren, Nina.  

Her har den svarte svanen tatt over scenen og Ninas identitet