27. nov. 2011

Mennesket - zoon politicon?

(sosialt dyr?)

Den første filmen av Fluenes Herre kom ut i 1963, basert på den berømte romanen, Lord of the flies, av William Golding. Handlingen starter med at et fly med skoleelever styrter ved en øde øy. Det tar ikke lang tid før de oppdager at det ikke er en eneste voksen person blant de overlevende. Hvordan vil så en gruppe unge mennesker organisere seg uten voksne autoriteter?

Skapelsen av et eget samfunn starter med en gang etter de samles for første gang nede ved standen. Dette skjedde ved at en av ungene, Ralph, blåste i et konkylie. Denne konkylien ble et symbol på makt. Det var lyden av denne som skulle samle alle, og den som holdt konkylien hadde ordet og de andres oppmerksomhet. Ralph ble valgt som leder, og satte i gang med en demokratisk styresett, hvor fellesskapet var viktig. Denne gruppen hadde felles mål; Å overleve og å komme seg bort fra øya. Ralph dannet dermed forskjellige grupper med forskjellige oppgaver. Det var f.eks. en gruppe som sto for jakten. Jaktlaget besto av en gruppe korgutter som kjente hverandre fra før av. Denne gruppen skilte seg ut pga. tilknyttingen og en felles uniform. Denne fordelingen av oppgaver så tilsynelatende ut til å fungere. Likevel tok det ikke lang tid før konkurransen om lederrollen dukket opp.

Jaktgruppen utviklet seg til en uformell gruppe på grunnlag av en felles interesse. Her utpreget det seg en autoritær leder, Jack. Jack er motsetningen til Ralph, med et langt mer brutalt styresett. En uformell gruppe kan få en svært betydelig rolle for resten av samfunnet, enten positivt eller negativt. I dette tilfellet negativt. Når det er et samfunn av barn er det ikke overraskende at frykten for mørket og det ukjente blir et stort tema. Ut i filmen hevdes det at de ikke er helt alene på øya. Det finnes også et monster. Dette kan sammenlignes med menneskers behov for en slag form for religion. Det at vi ofte søker noe uforklarlig som sitter i en høyere maktposisjon enn oss. Ut i filmen ser vi at de ofrer et grise-hode til dette monsteret i håp om å få anerkjennelse. Jeg tror det er her tittelen kommer fra, Fluenes Herre, hvor barna blir et bilde på fluene som underkaster seg sin herre. Den uformelle gruppen, jegerne, sto mye for oppblåsingen av hysteriet rundt dette temaet. Flere sluttet seg til lederen, Jack, når han kunne love at gruppen kunne beskytte dem. Det var også denne gruppen som klarte å skaffe mat til folket. Hvis vi ser på Maslows behovspyramide ser vi at de mest grunnleggende behovene vi har er fysiske behov. Jack klarte å stille med mat. Etter det kommer sikkerhet. Jacks gruppe skulle ta seg av monsteret på øya. Dermed klarte selv den autoritære lederen å få størst oppslutning enn den demokratiske Ralph.

Jacks gruppe ble etterhvert det store flertallet. Jo lengre de har vært på øya jo mer komme dyret frem i individene. En av filmes sterkeste scener er når «jegergruppen» danser rundt bålet. Her ser vi at adferdene dere eskalerer. Det var som at de fleste var gått inn i en slags transe. Her var det tydelig at de lot ID-et ta over all impulskontollen. Denne delen av mennesket ønsker bare å unngå smerte eller søke umiddelbar glede og eller nytelse. Den er fylt med energi og kommer fra instinktene som vil oppfylle behovene våre, slik som Jacks gruppe ble et bilde på. De hørte det var noe i skogen. De tok det forgitt at dette var monsteret, og at det måtte drepes. De fulgte den første impulsen og de endte opp med å drepe en av guttene på øya, selv om ikke dette var intensjonen. Dette er snakk om veloppdragne britiske skoleelever som man aldri i utgangspunktet ville tro var i stand til å drepe. Da kan man spørre oss selv; hvor stor fri vilje har vi egentlig? Mennesker er alltid en del av et eller annet fellesskap, har en del i en gruppe. Alle gruppe følger visse samfunnsnormer. Hvor mye lar vi oss styre av samfunnets spilleregler og det store fellesskapet? Det som skille mennesker fra dyr er vårt superego. Superegoet er den delen av oss som kjemper over ID-et vårt. Det er denne delen som får oss til å handle sosialt forsvarlig, slik som vi lærer i de forskjellige oppdragelsestilene. På den måten kan vi si at disse barna ble mer og mer dyrisk.


Dette er en film som belyser hvor viktig mennesker setter grupper. Mennesker er et flokkdyr hvor gruppetilhørighet er veldig viktig for oss. Psykologien skiller mellom egengrupper og fremmedgrupper. Dette viser også filmen. Egengruppen er den gruppen vi selv tilhører og viser lojalitet til. Vi ser at også i filmen blir det fort snakk som «vi» og «de». Fremmedgruppen blir «de andre» . I filmen blir denne følelsen veldig sterk i og med at begge gruppene tilhører samme samfunn og har mye med hverandre å gjøre. Et annet tema som også er sentralt når man snakker om grupper er mobbing. Mobbing kan beskrives som et gruppefenomen. I fluenes herre blir «Piggy» den store mobbeofferet. «Piggy» er en overvektig gutt som bruker briller. Han er heller ikke redd for å stå imot det store flertallet og gruppetenkningen. Dermed blir han et lett mobbeoffer. Gruppetenkning er når gruppen ofte når fram til en felles besluttning uten at gruppemedlemmene har drøftet situasjonen tilstrekkelig. Det blir da upopulært når en i gruppen uten noen form for status går imot resten av gruppen. Brillene til «Piggy» blir et ressurs for å få fyr, og fremmedgruppen gjør alt for å få tak i disse. Det endre tilslutt med at de tar livet av «Piggy». Her får vi et eksempel på «den sterkeste overlever» «Piggy» stilte svakt i og med han var overvektig, svaksynt og i mindretall. «Piggy» er den som blir furnuftens «stemme». Her ser vi også et eksempel på at det er ikke den smarteste i gruppen som blir lederen. Det er alltid de som ligger midt på treet, slik som Ralph og Jack. Igjen kan vi sammenlikne fra dyreriket. Da det skulle deles ut mat var «piggy» den siste som fikk mat. I tillegg fikk han nesten ikke mat i det hele tatt. Dette var for å sette han på plass, nederst i næringskjeden. Slike eksempler ser vi på polferder. Om en av trekkhundene får en skade havner den lengst nederst i næringskjeden, og har liten sjanse for å overleve. Spiller ingen rolle om denne hunden engang har vært lederen i flokken.

Filmen, Fluenes Herre, er en veldig bra film, og en bra bok som gir et godt bilde på hvordan vi mennesker organiserer oss i samfunnet. Den viser oss også hvor lett vi kan la ID-et slippe frem. Filmen har virkelig fått meg til å tenke: Hvor stor fri vilje har vi egentlig? Selv isolert på en øde øy vil grunnleggende samfunnsfenomener trenge frem, selv om vi tar et stor steg tilbake til «naturtilstanden». Aristoteles hevdet at mennesket er et sosialt dyr. Kan man si fluenes herre bygger opp under et slikt syn? At der det finnes flere mennesker selv isolert fra andre samfunn gjenspeiler også samfunnsstrukturen seg der. Dette er folk som er oppvokst i en vestlig samfunnsstruktur, så dette kan være innlærte adferdsmønstre og forståelse av organisering av samfunn. På den andre siden så er det snakk om veldig unge menneske som ikke har fått en stor forståelse av samfunn. Vi har individer som representerer fornuftens stemme, og individer som representerer maktbehov og mer primale instinkter og flokkmentalitet. Kort sagt kan man si at dette her er et mikrosamfunn som er bildet på makrosamfunn. Det er tydelig å se at det er en kamp mellom fornuft og begjær. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar