Mobbing har i lang tid vært et stort problem både i skolen, på arbeidsplassen, på nettet og i alle andre sosiale sammenhenger. Der vi har sosialisering har vi også dessverre mobbing. Mobbing defineres som systematisk vold enten fysisk eller psykisk. Det er viktig at vi skiller mellom mobbing og såkalt ”erting”. Mobbing kan være så mangt, men et fellestrekk er når et individ blir plaget gjentatte ganger. Dette kan enten være i form av å bli utført vold mot, ignorert, fått ett rykte spredt, eller bli generelt trakassert. Mobbing skjer ofte ved at et individ blir behandlet negativt på en annen måte enn de andre. Det er også viktig å merke seg at mobbing er et gruppefenomen. Veldig ofte er det gjerne flere mobbere som mobber ett mobbeoffer, eller er det flere tilskuere knyttet til mobbingen hvor det gjerne ser ut til at mobberen har flere i ryggen.
Hvis vi ser nærmere på mobberen og mobbeofferet så kan vi finne noen fellestrekk. Det kan være vanskelig å definere et typisk mobbeoffer. Det holder at du skiller deg ut på en eller annen måte fra det store fellesskapet. Det kan for eksempel være at du har briller, snakker et annet språk eller har en annen dialekt. Eksemplene er mange og det skal ikke mye til for at nettopp du blir offeret. Det at vi utvikler oss forskjellig og i forskjellig tempo er en faktor som lett kan utnyttes av mobberne. Dette er et problem særlig for de yngre som går igjennom puberteten. Ett fellestrekk som er lett å merke seg hos ofrene er at de ofte er lite aggressive. Motsetningen finner vi hos mobberne som ofte er aggressive gutter. Selv om vi ser at mobbingen øker også bland jenter. Fellestrekket mellom mobberen og mobbeofferet er det at de ofte er mer faglig og eller sosialt usikre enn gjennomsnittet. Vi ser at når mobberen er hankjønn så er det faglig usikkerhet som er problemet, mens hos jenter er det mer den sosiale usikkerheten som fører til mobbingen. Gutter som mobber er også gjerne mer fysiske enn det jentene er. Jentene bruker utfrysning i mye større grad og angriper psyken til mobbeofferet.Det er helt normalt at mennesker går igjennom kriser i løpet av livet. Vi skiller mellom livskriser og traumatiske kriser. I følge Erik H. Eriksons teori så går vi igjennom en sosial utvikling der vi deler menneskelivet inn i 8 faser. I hver fase møter vi noen utfordringer som kan gi menneskelig vekst eller nederlag. Det er utfallet av disse utfordringene kan danne grunnlaget for utvikling av livskriser. Livskriser oppstår gjerne i overgangen mellom faser i livet. Denne krisen kan forverres eller skapes ved mobbing. Hvis vi ser for eksempel på fase 4, 6-12 år, identitet eller rollekonflikt. Når du stadig plages med mobbing har utfallet av denne fasen lett for å bli rollekonflikt. Skal man fortsette å være seg selv og stå på sitt, eller skal man gi etter for å unngå mobbingen og få en lettere hverdag? Det er også lett å se for seg at utfallet blir negativt i fase 5, tidlig voksenalder, nærhet eller isolasjon. Altså kan man si at mobbing kan være en faktor til opphav av kriser og kan føre til fysiske, psykiske og sosiale problemer. Vi ser også en sammenheng mellom mobbing og risikoen for selvmord.
Mobbeofre har forskjellige måter å takle det psykiske og sosiale presset på. veldig mange gjør som nevnt tidligere, underkaster seg. Når dette skjer er det lett for at personen blir deprimert og får med seg forskjellige plager. Andre bygger opp en masse aggresjon. Ofte kan mobbeofre være store og kraftige for alderen. Da er det ikke slik at ikke offeret kan klare å forsvare seg selv fysisk, men blir holdt tilbake av enten samvittigheten eller av det faktum at personen ikke tørr å gjøre noe motstand i frykt for å bli mer plaget.
Vi kan se på et eksempel hvor et mobbeoffer tar igjen: http://www.dagbladet.no/2011/03/25/nyheter/utenriks/mobbing/australia/sydney/15958250/
Her har vi et mobbeoffer som over lang tid har holdt aggresjonen inne. Som vi ser på videoopptaket boblet det nå over for offeret, og mobberen ble også gjort til et offer. Hvis vi skal se på denne situasjonen gjennom ”Freudianske briller” kan vi si at mobbeofferet denne gangen ble styrt av idet. Vi kan se at han denne gangen handler på impulser og følger driftene sine etter å ta igjen og stå opp for seg selv. Det at han ikke har gjort noe før skyldes da superegoet som har satt en stopper for idets drifter. Mobberofferet her forteller om hvordan han mistet sine venner, og hvor ensomt han har hatt det. Han forteller også om alle de andre problemene mobbingen har ført med seg. Om vi ser på Maslovs behovspyramide ser vi at det ikke bare er de fysiologiske behovene som må til for at et menneske skal føle seg fullkommen. Om ikke alle behovene innfrier så er ikke individet i stand til å ha en så god livskvalitet som den har potensial til.
Slik som vi også ser i eksemplet overfor så fremstår mobberne som dominerende karakterer, mens mobbeofrene, kanskje ikke frivillig, underkaster seg dem. Mobbere hadde ikke vært mobbere om de hadde hatt empati. Medfølelse og medlidenhet er noe som fører med superegoet, som ikke står i fokus hos mobbere. Vi ser også på videoklippet at denne situasjonen også hadde en del tilskuere. Disse tilskuerne “forer” mobberen, og situasjonen eskaleres. Jo flere folk det er tilstede uten å stå imot folkemengden, jo sterkere blir mobberen. Jo flere vi er sammen, jo sterkere blir vi. Det er viktig at vi ikke glemmer at det samme gjelder også andre veien! Stå imot mobbing, og du vil se at det hjelper. Hvis ikke du tør å gjøre noe, bli i hvert fall ikke bare stående og styrke mobberen! 